Jeg får ikke sove enda klokka er ti. Noen mennesker setter veldig pris på at Edison fant opp lyspæra men jeg hater sånne som ham som får samfunnet til å gå "fremover". Tenk, før så var alle glad i hverandre og ingen spiste dyr men bare salat. Vi har det liksom så bra men jeg klarer ikke sove fordi det er så mye kunstig lys overalt. Kunstig. Her er et dikt om hvordan jeg føler meg fremmedgjort:
søvnløs pause i tiden
framover
over kanten
svever jeg
jeg er varm
det brenner ut av øynene
vridde søyler
av døde pandaer
fargerike ledninger
gnister som skriker
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar