"Well be together with a roof right over our heads;
Well share the shelter of my single bed;"

Faen. Vet du hva vi hater? (beklager forresten at vi har brukt så lang tid på oppdatering, men vi har hatt så veldig mye å gjøre på skolen. Bare til i dag hadde vi to lekser!) Hælvete. Vi hater folk som faen i ræv oss skriver engelsk på hverandres facebook, når de er norske?!? What's the deal with that, liksom? Vi mener, vi har et flott språk som ivar fuckings åsen brukte durabelig lang tid på å putte sammen, og så har ikke folk nok respekt til å bruke det. Og dette er ikke en sånn pet peeve, for faen. Vi blir jævlig sinte skal jeg si deg! Hva er greia liksom? Er det ting man skriver på facebook som liksom ikke kan uttrykkes godt nok på norsk? Hæ?

Her er scenariet: En eller annen kødd av et menneskeliv finner det for godt å oppdatere oss andre i hva det nå skal være nevnte person driver med. Fair enough. Men så skal dette satans sendebud plutselig begynne å skrive på engelsk! I steden for å skrive, "au, jeg har vondt i tennene," så skriver dette gudsforlatte krapylet, "Ouch, I have a toothache." HVA FAEN!? Det betyr da for helvete akkurat det samme, så hvorfor skrive det på engelsk? Det oppnås da virkelig ingen dypere mening om man skriver det på engelsk? Du blir ikke shakespeare bare av å skrive på engelsk, for faen. Du trenger mange lag dårlige sexvitser også!

Og hva får en person til å føre en samtale på et fremmedspråk, til en annen person som snakker samme morsmål?? Beats us.
Vi har hørt folk si at de har venner i utlandet, og er derfor nødt til å skrive engelsk. Kuk meg, nei! Man er da for faen ikke nødt til å skrive noe som helst! Hvilken forpliktelse har man ovenfor disse kultaktivistene fra utlandet? Ingen, we tell you! Ingen. Og man har i hvert fall ikke noen plikt til å oppdatere dem om dagens dårlige tannstatus. Snarere tvert i mot. Eneste grunnen til at folk skriver på engelsk, er at de ikke behersker norsk, og tror at ved å ikke beherske et annet språk også, så er det på en eller annen forvridd måte okei. De tar feil. Den eneste gangen det er "okei" å snakke engelsk til et annen menneske med samme morsmål som deg selv, er hvis du skal si, "I wanna love you and treat you right; I wanna love you every day and every night." Sånt kan man liksom ikke si på norsk. Men det er da pikk oss heller sjelden man har tenkt til å si noe sånt, er det ikke?

Faen.

- Bob Marley

Dagbok

Hei kjære dagboken min:) Noen ganger tenker jeg at du er den eneste jeg kan stole på i hele verden, og det gjør meg glad at du ikke snakker om meg bak ryggen min, som hun bitchen mamma. I dag hadde vi skoledebatt, og han fyren fra Senterpartiet var så kjekk! Han liknet på Preben med sin maskuline kjeve, men likevel var han elegant og vakker som en Leonardo DiCaprio, bare med maskulin kjeve:) jeg dagdrømte om han mens vi satt i salen. Jeg så hans "sigd" under bordet, og kjente jeg ble våt mellom bena. Så jeg reiste meg for å gå på do og "skrape av frosten", da Preben plutselig kræsjet inn i meg. Herregud, jeg kjente han tett intill meg, og ble plutselig redd. Hva om han hadde sett at jeg likte Senterpartigutten? Da ville han aldri bli sammen med meg! Så jeg mumlet et unnskyld, og skyndte meg ut. Da jeg kom til doen, var det fullt i båsene, så det ble pissoar. Det var litt vanskelig å gjøre det med alle de andre guttene rundt, men til slutt fikk jeg "urnen" opp. Da jeg kom tilbake til debatten var den over, og Senterpartigutten hadde dratt! Nå får jeg aldri møte ham! Det gjør meg trist at livet motarbeider meg sånn, det er sinnsykt urettferdig! >:( Men jeg får vel legge meg nå, den hurpen som kaller seg mamma sier jeg må det.
Hade kjære dagbok
Elin Farnes, Oslo Norge Majorstuen 0124 Oslo Europa postboks

tanker i farten

"I can only go one way. I've not got a reverse gear. "

Dere som har fulgt godt med, har kanskje lagt merke til at en ny spiller har entret scenen. Det flyvende teppet er på kollisjonskurs mot tankeboblen. Men hva om teppet bare flyr igjennom? Er tanker egentlig kanskje ment til å bli fløyet gjennom (av sinte persere på flyvende tepper)? Mens vi snakker om tepper, og persere, så har vi noen tanker i ovnen. De er snart ferdige nå, og jeg er spent på å ta dem ut. Noen ganger blir tanker brente, da gjør de bare vondt. Men vi har blitt godt kjent med smerte. Tankene vi har i ovnen, som ser gyldne og fine ut nå, handler om foreldre. Hvordan de kan være jævlig teite, noen ganger. Mamma forstår meg ikke, og pappa bare jobber. Han kaster penger på meg, men hallo!? PAPPA! Kjærlighet kan ikke kjøpes for penger. Og det kan heller ikke morsmelk, mamma. For faen. Den tiden er over, og nå forventer jeg mer. Mer. Men ikke for mye, da. Det må jo være grenser. Hallo!?

Sitat: Tony Blair

oppvåkningen

I dag sto vi der og sentraliserte tankenes obskurheter og sirkulære virtuositeter. sentrifugene bare rullet rundt på nakne snø som pleide å lande pent på guds lysk. det er ingen som har snakket om guders lysk før. vi tror det er fordi gudenes lysk er det vi mennesker kaller sirkulær virtuositet. vi tror at vi opplevde denne guders lysk i dag i det vi så en vakker fpu-ungdom strutte sine obskurheter rundt i rommet som om det var kvadratiske flauser. dette tente våre hjerner til det som kalles hinsides. Nos gustamos! kulimineringer av flasketuten peker på var alt vi hørte denne strutsen legge frem på språkets matbord. vi glafset i oss disse snøkrystallene og dro til den gyldne applegate. vi er hyener av samfunnet. vi galer oss frem til det ufattelige. vi er en gjeng med flyvende strutser. Vi er en kollektiv bevissthet.

The flask syndrome

"Jubajuba. Det verste med å våkne opp det er når jeg er syk."

Vi sitter hjemme. Klokken er. Derfor tenker den. Den er også kvart over tre. Sølvklokke. Swatch. Dyr. Vår. Vi skulle egentlig vært på skolen, men i dag er vi syke. Matrester står på bordet. Papir ligger slengt rundt, og televisjonen. Televisjonen er skrudd av, for vi får den ikke til å fungere. På bordet ligger det også en flaske. En sammenkrunsjet aloe vera-flaske. Den nye drikken. Med klumper i seg. Vi innser at flasken på mange måter symboliserer livet, der den ligger. Ensom. Knust, og tom. Forlatt av alle sine venner. Ikke drukket på over 24 timer (vi fikk gratis den i går, i storefri). Livet er jo også ofte ensomt. Og tomt. Og knust. For ikke å nevne forlatt. Og selvfølgelig også gratis. Det er livet, det. I alle fall for oss som er syke. Som sitter i karentene i leiligheten, og ikke får besøk av noen. Det er rart at i en sånn storby, med over 1 million mennesker i seg (det er mange, det!), så kan man være så alene. Som sau i storbyen, på en måte. Men tilbake til flaska, da. Flasken er, som tidligere nevnt, et ganske representativt bilde på livet. Den kan også anvendes som drikkeredskap. En flaske har mange muligheter. Mange bruksområder. Akkurat som livet. Flasken er også unik, men samtidig en av mange. Dette representerer hvordan også vi er unike personer. Nesten som snøfnugg, kan man si. Bortsett fra at vi ikke smelter, da. Med mindre det blir veldig varmt. For vi er også unike, akkurat som flasker. Alle produsert på samme fabrikk i raufoss, men fortsatt veldig forskjellige.
Så tenk på det, neste gang du knuser en flaske. Det kunne vært noen sitt liv!

Sitat: Knutsen og Ludvigsen

Tribewt

Mari drar tilbake til egypt i en tidsmaskin hun fant i de snødekte fjellene vest for Wilthamshire. På oppdrag fra regjeringen henter hun en papyrusrull som forklarer hvordan man bygger ultrafiolette telepatizombier. Det er nå The New World Order begynner å planlegge Area 51. Mari skjønner at hennes arbeid ikke vil bli brukt til det beste for moder Gaia som Mezáhkt Indianerne lærte henne da hun strandet hos dem etter et forsøk på å fly til månen ved hjelp av en gigantisk katapult. Hun prøver å starte en Mob for å styrte monarkene, som er knutepunktene for The Alien Hive-Mind.

Dessverre er det bare 25 stykker som møter opp, så motstanden blir tilintetgjort. Mari flykter som den eneste overlevende og hun drar ut i ørkenen, hvor hun møter Moses, som ber henne stjele den hellige gral fra Obama, cleverly gjemt under ruinene til 9/11. Her skjønner hun tidsparadokset som er sentralt i sammensvergelsen koordinert av Illuminati.

Alle sjelene som svevde til de evige jaktmarkene 9/11 (ifølge Mezáhkt´ene) ble fanget av pavefaen. mange småbarn ble også ofret av kardinalene for å fullføre det magiske skjoldet som beskytter gralen. Høy aktivitet ved Area 51. De første menneskelige romskipene blir prøveflydd. I virkeligheten var det romskip som traff world trade center. Dette forklarer eksplosjonene.

Mari skjønte at noe drastisk måtte gjøres. Hun skrev to veldig kontroversielle leserinnlegg til New York Times som satte kapitalist-ekstremistene og kvinneforkjemperne opp mot hverandre. Bakgrunnen for dette tiltaket var å utvikle en krig som ville avlede regjeringen og dermed gi henne friere spillerom på sin tokt på ruinene til twintowers. Uforutsett for henne, derimot, var regjeringens raske respons på konflikten, de stengte av alle flyplasser og innførte unntakstillstand. Dette gjorde det vanskelig å nå ruinene, som nå var strengt bevoktet. Mari avledet vaktholdet ved hjelp av en gammel venn, som kledde seg ut som et medlem av frimurerlosjen som utførte et ritualistisk drap på et dødt foster som puster.

Det må påpekes at Mari i sine notater nevner at på dette tidspunktet var ikke Obama injisert med Øgle-DNA, men heller kontrollert av de ultrafiolette zombiene som står i et hemmelig rom under det runde kontoret hans og telepatiserer ham.

Mari klarer å komme seg inn i ruinene, men finner ut at gralen er voktet av en Behemoth. Mari finner frem den eldgamle Mezáhkt-fløyten hun ble foræret etter å ha reddet høvdingens sønn fra el Chupacabra. Hun blåser i den, og åpner en portal til en ukjent dimensjon, som Behemothen blir sugd inn i. Mari blåser i fløyten igjen og heldigvis tidsnok. Portalen lukker seg før stortåen til Behemothen entrer den og den blir liggene igjen foran den tomme veggen. Mari plukker den opp og røyker fredspipe på den; et gammelt rituale for å få kontakt med Mezáhkt-høvdingen. Hun treffer høvdingen i ritualet, og får lære at Illuminati nå har kommet til deres landsby og utryddet stammen. Hun blir tung til sinns, men høvdingen forteller henne at så lenge hun lever, lever stammen. Mari bestemmer seg for å fullføre oppdraget. Hun går mot den eneste porten som er å skue i området i håp om at det er beliggenheten til den hellige gralen. Hun åpner den og får et sjokk av synet som venter henne. En mann ligger bundet på bakken, likblek og halvt død. Hun løper bort til han og får han til bevissthet. Hun spør hvem han er og han svarer at han er den opprinnelige Obama. Han forteller henne at han var overhode for Illumnati for et par år siden, men forstod brått at det ble for mye papirarbeid. Det var planlagt at han skulle bli president i USA som et avgjørende trekk i konspirasjonen om verdensherredømme, men han trakk seg og ble derfor tatt til fange. Illuminati hadde ikke funnet en bra nok dobbeltgjenger til å ta plassen og valgte derfor en svart person, så oppstanden skulle bli rundt hans fremmedkultur og ikke hans mistenkelige ulikhet fra orginalen. Obama forteller at han synes hans skjebne er ironisk, fordi det stikk motsatte skjedde med George Washington, som egentlig var afro-amerikaner. Denne tanken holdt ham i live i perioden han satt til fange.

Mari overtaler Obama til å fortelle Illuminatis hemmeligheter. Obama forteller:

Massemordet som skjedde på indianerne da europeerne kom til amerika var nøye regissert av Illuminati.

Den franske revolusjon skjedde utelukkende for å muliggjøre skapelsen av nye skipsfartøy, fordi Illuminati ville drepe en forutbestemt redningsmann av menneskeheten, som ville komme til å reise med Titanic, over 100 år senere. At New Mexico og Arizona ble inlemmet i de forente stater i samme år som Titanic sank, er ikke tilfeldig.

Mens Obama forteller dette til Mari, blir han akutt syk, og ber henne dra, og ta med seg den hellige gral, som hele tiden har vært værfunksjonen på iPhonen hennes. Værfunksjonen tillater henne å lage hellig nedbør som er det eneste som kan stoppe telepatizombiene. Apple-corporation sitt opprinnelig navn var egentlig Apple-conspiration og ble stiftet av Judas for å bevare den hellige gral, i et forsøk på å unnskylde seg til Gud og Jesus for syndene sine.

Mari kjærtegner iPhonen sin mens alt går opp for henne. Hun åpner tastlåsen på iPhonen og blar seg fram til iWeather som ligger mellom iCooking og iBoyfriend. Hun trykker på den og åpningsbildet til iWeather viser en reklame for et annet program som heter iGohRally!. Vanligvis ville hun ikke trykket på skjermen i de sekundene reklamen ble vist, men det hun alltid hadde trodd var et rally-spill, skjønner hun nå at er et anagram for Holy Grail.

Hun skrur på tastelås og kikker opp på Obama som nå ligger urørlig foran henne. Mari drar ut fra ruinene, og får plutselig en åpenbaring om at det siste slaget skal stå i ørkenen. Dette stemmer overens med den eldgamle Rêchc-profetien, Mezáhkt-folkets fortelling om verdens endelikt. Hun reiser til Sahara hvor hun møter profeten Moses. Mari lærer å se auraer av iPhonen sin, og hun forstår at Moses er et overhode for Illuminati. Når hun konfronterer ham med det sier han at alt bare var et setup, og at hun er blitt brukt i plottet for å ta kontroll over verden og slippe øgledronningen løs. Da kaster Mari iPhonen opp i himmelen, for å tilkalle en hær av falne Mezáhkt-indianere. De manifesterer seg som vaskebjørner med krigsmaling. hun hadde et ess opp i ermet after all! Men Moses er forberedt. Han tar frem paktens ark og drar ut tavlen med de ti bud. Han begynner å lese høyt og samtidig kalles frem alle menneskene Moses ledet til Israel som et skalkeskjul for at han egentlig jobbet for faraoen som var besatt av den egyptiske guden Ra, som egentlig er Abraham, stifteren av Illuminati. Det blir et episk slag mellom Israels folk og Mezáhkt-stammens ånder, som varer skikkelig lenge. Under kampen støter Mari på en av Israels folk, og begynner å tvile på om hun er på rett side. Hun får etiske kvaler. Og blir forelsket, da. kampene avtar, og det viser seg at hele tiden jobbet Moses for FBI, i et forsøk på å avdekke økonomisk svindel i illuminatis barneprogram.

Av: Oss og Ivan

Repeating Tasks of State of Mind

Dette blir dessverre et veldig kort blogginnlegg. det er nemlig et dikt. (DUN DUN DUN)
Uansett, vi kjører på:

Task 1
Utterly alone
and in that
loneliness, completely free
and as the elephants of
time
crushed my mind, trampled down the walls of my imagination and
left nothing behind I

saw the world from outside, no
longer restrained by words already written already spoken already read lives
repeated one thousand times, thousand repetitions of one life
I saw
vast cities full of buildings; fill the cracks of our minds.
And people fill their parks
I see
this for
I can see but i do not possess the
gift of sight so I retreat into my mind.

To my cities, my parks, to answer my own questions
for there I have the liberty to disappear into the freedom of a
daydream or the freedom of a street
.

Task 17,3
Utterly alone
and in that
loneliness, completely free
and as the elephants of
time
crushed my man, trampled down the walls of my imagination and
left nothing behind I

saw the world outside from, no
longer by words restrained already written already poken already read lives
repeated one thousand times, thousand petitions of one life
I saw
fast cities full of buildings; fill the racks of our minds.
And people fill their parks
I see
this for
I can see but i do not possess the
gift of fight so I retreat into my mind.

To my cities, my parks, to questions answer my oven
for here I have the liberty to disappear into the freedom of a
daydream or the freedom of a

Dette var to dikt vi skrev her om dagen, ganske ulike på mange måter, men du kan likevel ense en rød tråd, om du leser mellom linjene;)

Choking

Hei alle sammen! Håper dere har hatt en fin dag, det har vi. Beklager at vi ikke har fått blogget på en stund, men vi har vært så veldig opptatt. Vi har nemlig akkurat oppdaget choking. Chokingmiljøet i oslo er lite, men det er dynamisk og kreativt. I dag utforsket vi choking med gummi. Ja, det er riktig, det går an! Choking er som ishockey, det er en lagsport, men den kan bli voldelig, så pass på, dere førstegangschokere (oj, ordbok anyone??) . Du går frem slik:
Kjøp gummi i bjørneform (idel størrelse 1x1,5 cm)
åpne posen (men ikke i butikken, da!) (haha ><)
Putt noen i munnen, men ikke svelg! (har noen dårlige erfaringer der, ja! ;)
Tygg i små biter (oj nå blir det mange parenteser!)
Legg deg på ryggen et komfortabelt sted (men ikke for komfortabelt!)
og la spyttet samle seg i munnen og blande seg med gummien.
Resten er, som man sier, historie.
Vi skal prøve å gjøre dette til en fast spalte, så følg med!

First! ><

"We're late... Because of me... Because, uh, I was in my bed, sleeping, because my alarm did not go off. So I had to skip the shower, and uh, I always skip the shower anyways..."

hei alle sammen! beklager masse at vi ikke har blogget noe som helst før. Noensinne. Vi har nemlig vært opptatt med å sortere CD'ene våre alfabetisk. Dette tok lang tid. Mye lenger enn vi trodde det skulle gjøre, for vi har så mange CD'er. Vi har Simple Plan, The Beatles, Franz Ferdinand, The Ting Tings, Nils Bech, Metallica, Satyricon, Beyonce, Kanye West, Datarock, Chopin, Arvo Part (med sånn svensk æ), Lilly Allen og Woody Allen (bandet, ikke filmskaperen som mesterlig fanger menneskets storhet i billedform).

Vent, nå må vi gå og spise. MMm, hva skal vi spise, mon tro?^^ ><
nomnom
nå er vi ferdige med spisingen. Det var jammen godt. Mat. MMMMmmmm. Vi spiste reker. Beklager at du måtte vente. Du har sikkert skjønt at vi har et travelt liv, men som mange andre før oss har vi bestemt oss for å make a commitment, som de sier i utlandet. Blogging er mer som kunst enn vitenskap.
Akkurat som når man lager mat, blander man tankene sammen, før man putter dem inn i en ovn, hvor de godgjør seg. Man får kanskje litt saus på fingrene, but pytt, pytt:
That's life for you.
Når tankene har stått i 15 min. på 225˚C tar man dem ut, lukter på dem, tilsetter nødvendig krydder, og rører inn melken. Henger du med???
Og det er det vi har drevet på med i dag, før sykkelturen. Vi har satt sammen et mosaikk av tanker, både små og store, som alle har forskjellig steketid. Vi tenkte for eksempel på dette med svineinfluensa. Nå for tiden er det jo så mye snakk rundt dette, men er det egentlig et stort problem? Nei, det tror vi ikke. Bare tenk på bestemoren din. Tror du hun gikk med munnbind, eller brukte Antibac på sin tid? Nei, en latterlig tanke! Og jeg kan fortelle deg en ting. HUN HADDE ALDRI SVINEINFLUENSA!

Sitat: Simple Plan